Tomorrow's the last day of the semester so I've been bearing down finishing & getting ready to read my story. I'll drop it in here, with a summary in English at the end.
De stygge laksen
av Elinor Nauen
Det var en gang en laksefamilie som bodde i en lite havn langs norskekysten. Herr og fru Laks hadde mange barn: Lakseandré, Laksebjørn, Laksepadde, Lakseedderkopp, Laksetone, Lakseberit, Lykkelaks, Flakselaks, Prikkete Laksegris og de yngste, tvillinger som het Laksandra og Ålinor.
Laksandra og Ålinor var venner så vel som søsken. De lekte sammen og svømte i sjøen. De snakket om mange ting: mat, vær, guttefisker, blomster (de hadde sett bilder) og dikt.
Likevel følte Ålinor seg alltid litt annerledes enn familien sin. Familien hennes var behagelig lubne men hun kunne ikke legge på seg vekt uansett hvor mye hun spiste. Laksefamilien var flittig men Ålinor … vel, Ålinor var en poet. Dag etter dag skrev Ålinor dikt og sang sanger.
Sangen til Ålinor
Familien min liker å være sammen
men jeg liker å være alene
Å meg, å meg, hvem er jeg?
Familien min liker det åpne hav
men liker jeg å legge meg i sand og gjørme, i blant steinene eller i et hull.
Å meg, å meg, hvem er jeg?
Familien min liker å svømme om dagen og sove om natten
Jeg sover om dagen og vandrer om natten.
Å meg, å meg, hvem er jeg?
Familien min glir i vannet
men jeg spreller rundt i vannet
Å meg, å meg, hvem er jeg?
Å meg, å meg, hvem er jeg?
"Kom nå!" ville pappaen hennes si. "Vi må finne mat for dagen. Legg fra deg pennen og bli med."
Det eldste barnet var sint. "Du spiser men du jobber ikke! Du tar mat ut av munnene våre!" sa han. "Du er stygg og såååå tynn. Det er din feil at du ikke har noe å spise."
"Et øyeblikk!" sa Ålinor. "Jeg trenger et ord som betyr nøyaktig fargen på himmelen i skumringen." Og før hun visste ordet av det, hadde dagen forsvunnet og familien hadde kommet tilbake. De forsto ikke hvordan hun kunne gå hele dagen på jakt etter bare ett ord. Hun trodde de hånet henne fordi hun brydde seg mer om skjønnhet enn mat. Hun prøvde å forklare: "Fortell meg, bror, hvorfor skulle jeg måtte betale for å bli født på denne måten? Jeg kan ikke tenke på morgendagen, ikke når manetene er søte og trompetfisken brøler. Jeg kan ikke sove når hjertet mitt er fullt av glede og sorg under en gul måne jeg kan ikke stoppe meg selv fra å synge.... Dessuten har jeg sett deg danse når du tror ingen ser på."
Broren hennes sa, "Sult er en glefsende hai som alltid leter etter deg."
"Jeg er oppmerksom," sa Ålinor, "og jeg sier alltid: hvis en hai glefser, hopp unna. Men jeg lever for mer enn å spise. Jeg vil ikke bli gammel og føle at jeg kunne ha gjort mer med livet mitt. Jeg vil ikke legge igjen et spor av måltider — men av dikt."
Ålinor visste at hun ville være alene and vrikket seg sakte til en annen del av havna.
Dagen etter ser hun speilbildet sitt og innser at hun ikke er en laks! Hun er en ål! Hun vet at hun må reise hjem.
Hun svømmer til hun kommer til en demning i en elv. "Å nei! Et troll!"
"DU! KAN! IKKE! PASSERE!" roper trollet.
"Vær så snill, Herr Troll."
"NEI! BARE HVIS DU GIR MEG EN VERDIFULL GAVE SOM INGEN ANDRE HAR."
"Jeg har dikt men de er kanskje FOR verdifulle til å gi deg."
"JEG VIL HA ET DIKT! ET DIKT OM MEG."
"Jeg er ikke døv," sier Ålinor. "Vær så snill, ikke rop."
"Beklager. Jeg pleier å snakke med broren min som er to fjell unna."
Mens trollet snakket, tenkte Ålinor seg godt om.
Trollets sang
Hvem er styggere enn et troll?
Bare jeg.
Hvem er smartere enn et troll?
Bare jeg.
Hvorfor sitter trollet ved en demning?
Hva gjør trollet hele dagen?
Trollet er snill mot lakser, valper og ål.
Det er trollets hemmelighet.
Trollet så tvilsomt ut.
"Jeg vet ikke hva du heter," forklarte Ålinor. (Til seg selv sa hun, det er et ganske dårlig dikt bortsett fra at jeg skrev det på ett minutt med et troll som ropte på meg.)
"Hvis jeg forteller deg navnet mitt, vil jeg dø og du kommer til å få alt gullet mitt."
"Nei! Du vil dø men du vil bli udødelig fordi diktet mitt vil være udødelig."
"Jeg skal hviske navnet mitt," sa trollet. "JEG HETER NEDDALEKSA. OISANN! JEG HUSKET IKKE Å HVISKE."
Trollets sang (II)
Hvem er styggere enn Neddaleksa?
Bare jeg.
Hvem er smartere enn Neddaleksa?
Bare jeg.
Hvorfor sitter Neddaleksa ved en demning?
Hva gjør Neddaleksa hele dagen?
Neddaleksa er snill mot lakser, valper og ål.
Det er Neddaleksas hemmelighet.
Neddaleksa vil leve for alltid i min sang.
Neddaleksa vil leve for alltid i min sang.
Neddaleksa så veldig overrasket ut og falt deretter om, død. Han var så stor at han knuste demningen og Ålinor gikk sin vei. "Jeg trenger ikke gull," sa hun. "Kunst er kraftigere enn gull."
Hun vred seg hjem for å finne Laksefamilien.
"Mammalaks, jeg er en ål!"
"Jeg vet, jeg vet," sier Mammalaks, "men jeg elsker deg like mye som alle barna mine. Det var godt å ha en person som var annerledes i familien. Jeg lærte deg å leve livet på dine egne premisser og godta alle slags mennesker — de harde arbeiderne og musikerne og drømmerne og dikterne."
Ålinor forteller dem at hun drepte et troll med et dikt, og endelig skjønner de at kunst er like viktig som mat.
Hele familien jubler, "Hurra! Hurra!"
Et siste dikt av Ålinor
Hvorfor skulle jeg måtte betale
for å bli født på denne måten?
Jeg kan ikke tenke på morgendagen
ikke når manetene er søte
og trompetfisken brøler.
Jeg kan ikke sove
når hjertet mitt er fullt av glede og sorg
under en gul måne
jeg kan ikke stoppe meg selv fra å synge.
Jeg kan ikke stoppe meg selv fra å synge.
Snipp snapp snute, så var eventyret ute.
# # # # # # # #
The ugly salmon
Once upon a time, a family of salmon lived in a harbor off the coast of Norway. Among the many children were twins, Laksandra & Ålinor. Ålinor felt different because the salmons were nice & plump & she was skinny as hell, and they worked all day to find food, while she wrote poems. She went off on her own, caught her reflection & realized she wasn't a salmon (en laks) but an eel (ål). On the way home, she met a troll, who she killed with a poem. (His name, Neddaleksa, is the name backwards of the traditional hero of norsk fairy tales.) Her mother said she knew all along but liked having differences in the family, and in the end the whole family realizes that art is as important as food. "Snipp snapp snute" is the traditional norsk ending to a fairy tale & means "they lived happily ever after" (not literally).